Risiko for isdannelse på tak – interaktive kart

Til kommuner

Her finner dere interaktive kart som viser risiko for isdannelse i utvalgte kommuner, som vist i rapporten Retningslinjer for taknedløp.

Det er mulighet å få utarbeidet kart for din kommune til en begrenset kostnad. Ta kontakt med edvard.sivertsen@sintef.no eller berit.time@sintef.no.

Laster kartet …

Tegnforklaring

Valgt sted

Metodikk

Hva viser kartet?

Kartet viser hvor i kommunen det er størst risiko for at det dannes is på tak – det vi kaller fare for isdannelse.

Takis oppstår i et bestemt værmønster: Snøen på taket begynner å smelte fordi det er varmt inne eller fordi solen varmer, mens det fortsatt er minusgrader ute. Smeltevann som renner nedover taket, fryser til is i takrenner og langs takfoten. Det kan gi tunge isgardiner og istapper som er farlige for folk som ferdes på fortau og gangveier nedenfor.

Kartet er ikke en spådom om hva som vil skje i vinter. Det er et historisk risikokart basert på daglige værdata fra 1957 til 2024, og svarer på spørsmålet: Hvor mange dager per år har forholdene ligget til rette for isdannelse?

Kartet er ment som et planleggingsverktøy for kommuner.

Hva er datagrunnlaget?

Analysen bygger på to typer daglige værdata fra seNorge, et nasjonalt rutenett på 1 × 1 km fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE):

Nedbør: hvor mye nedbør som falt den aktuelle dagen. Dette avgjør hvor mye snø som samler seg på taket.
Lufttemperatur: døgnmiddeltemperaturen. Den skiller snøfall fra regn og avgjør om smeltevannet fryser til is.

Perioden som er analysert, er 1957–2024. Nær 70 år med data gir et robust bilde både av normalsituasjonen og av år med ekstreme forhold.

I tillegg brukes Urban Atlas 2012, et europeisk kart over arealbruk i byområder fra EU-programmet Copernicus. Det deler kommunen inn i soner som boligområder, industri, parker og veier, slik at resultatene vises per område og ikke bare per rute i rutenettet.

Alle kartlag er klippet til kommunegrensen. Rutenettet er i UTM sone 33N og er regnet om til bredde- og lengdegrad for kartvisning.

Hvordan beregnes snøen på taket?

Modellen simulerer dag for dag hva som skjer med snøen på taket. Beregningen er forenklet, men følger prinsippene i den norske seNorge-modellen.

Snø eller regn: Er temperaturen under null, regnes nedbøren som snø. Er det varmere, er det regn. Snøen legger seg på taket, regnet renner av.
Smelting: Snøen smelter gradvis når det blir varmere. Jo flere grader over null, desto mer smelter per dag.
Gjenfrysing: En del av smeltevannet fryser igjen når det blir kaldere. Modellen holder rede på dette, slik at mengden flytende vann i snølaget ikke overdrives.
Snødybde: Nysnø er løs og luftig, eldre snø pakkes tettere over tid. Det påvirker hvor godt snølaget isolerer.

Snødybde og snøens vannekvivalent (den totale mengden vann i snøen) brukes begge når taktemperaturen beregnes.

Hva skjer på selve taket?

Temperaturen på takflaten er ikke den samme som lufttemperaturen. Inne i bygningen er det gjerne 20 °C, og varmen lekker sakte opp gjennom taket. Snølaget oppå taket virker som et ekstra isolasjonslag.

Modellen beregner derfor en taktemperatur for hver dag, ut fra:

Takets isolasjonsevne: Et godt isolert tak holder varmen inne og gir en kaldere takflate. Analysen bruker et moderat isolert tak (R = 5,3 m²K/W).
Snødybden: Et tykt snølag isolerer godt. Et tynt snølag isolerer lite, og varmen slipper lettere ut.
Lufttemperaturen: Jo kaldere det er ute, desto kaldere blir takflaten.

Er taktemperaturen over null, smelter snøen fra undersiden – selv om det er minusgrader ute. Det er da risikoen for isdannelse er størst.

Analysen er gjort for et konvensjonelt, mørkt tak.

Hva er en dag med fare for isdannelse?

En dag teller når to ting skjer samtidig:

Det smelter en merkbar mengde snø på taket – minst 3 mm vann per dag. Det tilsvarer omtrent 3 liter per kvadratmeter tak, nok til å danne synlige isgardiner.
Det er minusgrader ute, slik at smeltevannet fryser langs takfoten eller i takrennen i stedet for å renne av.

Smelting alene er ikke farlig når det er plussgrader – da renner vannet av. Minusgrader alene er heller ikke farlig når ingenting smelter.

For hvert år i perioden teller modellen antall slike dager. Deretter beregnes fire tall per sone:

Typisk år (median): Halvparten av årene har færre dager, halvparten har flere.
Gunstig år (Q25): Lite snø og mild vinter. Bare ett av fire år er bedre.
Ekstremt år (Q90): Bare ett av ti år er verre. Relevant når man planlegger for uvanlig harde vintre.
Gjennomsnitt: Gjennomsnittet over alle år.

Terskelen på 3 mm er valgt fordi mindre mengder smeltevann erfaringsmessig fryser uten å danne farlige mengder is. Verdien bygger på faglig skjønn og kan justeres i modellen.

Hva betyr fargene?

Fargene viser antall dager per år med fare for isdannelse:

Grønn – liten risiko (0–10 dager/år): Isdannelse forekommer sjelden.
Gul – liten til medium risiko (10–20 dager/år): Isdannelse forekommer jevnlig i snørike vintre.
Oransje – medium til høy risiko (20–30 dager/år): Isdannelse er et tilbakevendende problem.
Rød – høy risiko (over 30 dager/år): Isdannelse er et vedvarende sesongproblem.

Velg mellom typisk år, gunstig år, ekstremt år og gjennomsnitt i listen over kartlag. Typisk år passer til daglig planlegging. Bruk ekstremt år når tiltak skal dimensjoneres.

Analysen bygger på historiske værdata. Framtidige klimaendringer er ikke med i denne versjonen. Les kartet som et planleggingsverktøy, ikke som en garanti for hva som vil skje en bestemt vinter.

Til kommuner

Her finner dere interaktive kart som viser risiko for isdannelse i utvalgte kommuner, som vist i rapporten Retningslinjer for taknedløp.

Det er mulighet å få utarbeidet kart for din kommune til en begrenset kostnad. Ta kontakt med edvard.sivertsen@sintef.no eller berit.time@sintef.no.